Jeg kom til verden i 1992 – midt oppi internettets store inntog på verdensbasis. Jeg vil si jeg er en del av “internett-generasjonen”, da jeg har vokst opp og utviklet meg like raskt som internett (nesten..) Vell, internett var kanskje litt raskere med utviklingen. Men jeg har faktisk spilt datamaskin/dataspill siden jeg lærte å snakke, og man kan vell si jeg alltid har vært en teknisk “nerd”. Jeg husker mitt første møte med internett. Det var kjempe kult! Selvom jeg var veldig liten, husker jeg fortsatt hvor ufattelig tregt det var..tok sikkert en halvtime å laste opp den kule Lego siden jeg ville kikke på. Da jeg gikk i syvende klasse kom noe helt nytt på banen, nemlig Blink. Så kom nettby, og da jeg gikk i tiende klasse, den 31. mars, 2008 fikk jeg egen Facebook profil. Jeg var ikke av de raskeste til å få meg det, for jeg var veldig skeptisk til det. (Det hadde vært mye snakk om facebook på nyheter og stor skepsis florerte rundt dette mediet). Men etter denne dagen har jeg brukt Facebook så og si daglig.
Internett har mange positive sider, man er alltid tilgjengelig og det er lett å holde kontakt med venner uansett hvor de bor i verden og hvor du befinner deg. Som f.eks gjennom Skype, e-mail, facebook osv. Hvis du lurer på noe, hva som helst så finner du alltid svaret på webben. Det er et “vandrende leksikon”. Vi har også en konstant tilgang til nyheter, kan lese artikler, leserinnlegg, skoleoppgaver “gratis”. På den måten kan det hjelpe oss til å bli mer reflekterte og bevisste på ulike samfunnsproblemer etc. Dette kan selvfølgelig bøker også, men i bøkene kan ingen kommentere direkte til forfatteren og komme med egne synspunkter. På den måten kan vi bli flinkere til refleksjon og gjerne se flere sider av saken og bli mer “open minded”.
Internett har jo også sine negative sider. Bare se på kjente medieansikter, disse får gjennomgå hardest. Det blir publisert utrolig mye usant, rykter, stygge ting og manipulerte bilder av dem. Det er akkurat som om folk glemmer at de er faktisk bare mennesker akkurat som oss. Da kan man også begynne å tenke over; hva ligger egentlig ute på nettet av deg selv? Alle i hele verden kan legge ut hva som helst om deg, skrive noe om deg, til og med gi seg ut for å være deg etc. Det er skremmende å tenke på. Det er da mitt spørsmål, som Larwrence skriver om i Code 2.0: Bør internett reguleres eller ikke? Hvor går grensen for hva som skal være lov og ikke lov å legge ut/bruke internett til?
Det er et vanskelig spørsmål å svare på. På en side kan det være bra med en regulator for hva som er rett og galt. På den siden hadde det kanskje blitt mindre kriminalitet etc. via nettet. Men hvor “fri” hadde vi følt oss hvis en regulerende makt skulle sitte å overvåke alt vi gjorde og skrev på nettet?! Jeg blir provosert over hvordan Kina opptrer, med bruken av den Store brannmur. Kinas innbyggere har mistet friheten til viten og kunnskap om hva som skjer rundt om i verden. Ikke kan de ytre politiske meninger osv. Det er forferdelig synd, synes jeg. Og jeg ville aldri at vi skulle blitt regulert slik som dem. En mellomting ville vært for mye regulering det og, og ingen regulering funker heller ikke så bra? Dette er et spørsmål jeg innser at jeg faktisk ikke klarer å svare på. Internett er i stadig utvikling, og kanskje om noen år har vi funnet den perfekte løsning? Hvem vet, det er bare å følge med 
xoxo
biffen
